Inngangssignaltyper

Inngangssignaltyper er betegnelsen på hvilke signaler et system, for eksempel en styreenhet eller en målemodul, kan motta fra sensorer og andre enheter. Kunnskap om inngangssignaltyper er viktig for riktig kobling, signalbehandling og pålitelig måling.

De viktigste kategoriene er analoge og digitale inngangssignaler. Analoge inngangssignaler representerer kontinuerlige verdier og kan måle et bredt område. Vanlige typer er spenning (for eksempel 0–10 V eller ±10 V) og strøm (for eksempel 4–20 mA eller 0–20 mA). Analoge innganger krever ofte konvertering til digital form i en A/D-omformer, og de kan være utsatt for støy og behov for riktig impedans og kabelkvalitet.

Digitale inngangssignaler representerer diskrete verdier, vanligvis on/off eller høy/lav. De fleste digitale innganger i industrien bruker TTL/CMOS-nivåer eller 24 V DC-nivåer, og kan være i form av dry contact/relé, NPN eller PNP transistorutganger, eller åpen kollektorkobling (open-collector). Digitale innganger gir klare, støybestandige signaler, men gir mindre informasjon per verdi sammenlignet med analoge.

Spesialtyper inkluderer frekvens- eller tellingsinnganger for måling av puls, hastighet eller vinkel, samt temperatur- og strømsensorer som gir analoge signaler (for eksempel termoelementer, RTD/PT100 og 4–20 mA transmitter). Slike sensorer krever ofte spesifikke inputkonfigurasjoner og/eller signalomforming.

Ved valg av inngang blir krav som måleområde, oppløsning, støyhåndtering, kabellengde og behov for galvanisk isolasjon avgjørende. Riktig samsvar mellom sensor, kabel, og inngangsmodul sikrer pålitelig måling og kontroll.