termoelementer

Et termoelement er en sensor som omformer temperaturforskjell til elektrisk spenning ved hjelp av Seebeck-effekten. Når to ledere av forskjellige metaller kobles sammen ved målepunkten (varmjunktet) og den andre enden holdes ved en kjent temperatur, oppstår en elektromotorisk kraft som er proporsjonal med temperaturdifferansen mellom junction og referansepunkter. Spenningen er liten og måles av egnede elektroniske instrumenter som ofte også håndterer kalde-junction-kompensering.

Et termoelement består av to ulike metallganer som dannes i et par. Mange typer brukes i industrien, blant andre Type K (Chromel/NiCr og Alumel), Type J (jern/Constantan), Type T (kobber/Constantan) og Type E, i tillegg til typer N, S, R og B for spesialiserte bruksområder. Valg av type avhenger av måleområde, miljø og krav til nøyaktighet.

Utdata fra et termoelement er en lav millivolt-spenning som må omformes til temperatur via kalibrering og referansekontroll. Typiske temperaturområder varierer etter type, for eksempel Type K fra omtrent -200 °C til 1260–1350 °C. Nøyaktigheten avhenger av type, installasjon og om kalde-junction-kompensering brukes.

Fordeler med termoelementer inkluderer brede måleområder, enkelhet, robusthet og lav kostnad. Aftenderasjoner inkluderer behov for kalibrering og referanseledning, ikke-lineær respons ved enkelte områder og gemensom aldring eller oksidasjon i visse miljøer. Opprinnelig ble teknologien basert på Seebeck-effekten som ble beskrevet av Thomas Seebeck i 1821.