Inngangsimpedansene

Inngangsimpedansene refererer til den elektriske impedansen som et kretskort eller en elektronisk komponent presenterer for en signalkilde. Impedansen er et mål på motstanden mot vekselstrøm og er en kombinasjon av resistans og reaktans. I sammenheng med inngangsimpedans snakker man om hvor mye last signalkilden vil oppleve når den kobles til inngangen.

En høy inngangsimpedans er ofte ønskelig, spesielt i målekretser og forforsterkere. Dette skyldes at en høy impedans minimerer belastningen på signalkilden, noe som sikrer at signalet ikke blir vesentlig påvirket eller svekket. Dette er viktig for å bevare signalintegriteten og få nøyaktige målinger. For eksempel, et oscilloskop med høy inngangsimpedans vil trekke minimal strøm fra kretsen som testes, og dermed påvirke kretsens oppførsel minst mulig.

Omvendt, en lav inngangsimpedans kan være ønskelig i andre applikasjoner, for eksempel for å effektivt overføre effekt fra en kilde til en last, som i tilpasning av impedanser. Når inngangsimpedansen er lik utgangsimpedansen til en signalkilde, oppnås maksimal effekt overføring.

Beregningsmessig kan inngangsimpedansen ofte finnes ved å dele inngangsspenningen med inngangsstrømmen til komponenten eller kretsen. Denne verdien kan variere med frekvensen på signalet, spesielt på grunn av de reaktive komponentene som kondensatorer og spoler. Forståelse av inngangsimpedansene er derfor avgjørende for korrekt design og analyse av elektroniske kretser.