Inklusjoner

Inklusjoner er fremmed materiale som er innkapslet i et annet materiale og som har en annen kjemisk sammensetning eller krystallstruktur enn vertsstoffet. Inklusjoner kan være faste partikler, væsker eller gasser og oppstår ofte under dannelsen av vertsmineralet eller ved senere prosesser, og de kan bevares i lange tidsrom.

I geologi og mineralogi betegnes inklusjoner som mineral- eller materialepartikler som finnes inne i et annet mineral. Eksempler er faste mineralinkluder i krystaller eller væske- og gassfylte inklusjoner i krystaller. Fluidinkluder gir spor av trykk og temperatur under dannelsen, og analyse av inklusjoner kan brukes til å forstå bergartshistorie og forhold i jordens skorpe.

I materialteknologi og metallurgi betegnes inklusjoner ofte små fremmede faser som er innkapslet i metaller eller keramikk, for eksempel oksider eller sulfider i stål. Inklusjoner kan svekke mekaniske egenskaper ved å danne sprekker eller påvirke grensesnitt, men i enkelte tilfeller kan de også forbedre enkelte egenskaper. Prosesser som raffinering og varmebehandling søker å redusere eller kontrollere inklusjonenes størrelse og fordeling.

I biologi og medisin refererer inklusjoner til faste eller flytende avsetninger i celler eller vev, for eksempel inklusjonslegemer, lipid- eller glykogenkorn, pigmentpartikler eller viruspartikler. Inklusjoner kan være normale cellulære strukturer eller indikasjoner på sykdom, og de er ofte gjenstand for diagnostikk og forskning ved mikroskopi og bildeanalyse.

For observasjon og analyse av inklusjoner brukes metoder som lysmikroskopi, elektronmikroskopi, røntgendiffraksjon og mikro-CT. Identifikasjon og karakterisering av inklusjoner bidrar til forståelse innen geologi, materialvitenskap, biologi og medisin, og kan påvirke tolkning av geologiske forhold, materialkvalitet og sykdomsforløp.