Inflasjonsrate

Inflasjonsrate er den årlige prosentvise endringen i prisnivået i en økonomi. Den vanligste indikatoren er konsumprisindeksen (KPI), som måler prisendringer for et representativt sett av varer og tjenester kjøpt av husholdningene. Noen land publiserer også andre mål som personlig forbrukerkostnadsindeks (PCE) eller BNP-deflator.

Inflasjonsraten for en periode beregnes som (prisnivå i perioden − prisnivå i forrige periode) / prisnivå i forrige periode × 100. Prisindeksen kan publiseres månedlig eller årlig, og resultatene justeres for sesongvariasjoner i mange land.

To hovedvarianter: helhetlig KPI og kjernen KPI, som ekskluderer mat og energi fordi disse prisene er volatile. Kjernen gir ofte et bilde av underliggende prisendring, mens KPI gir helhetsbildet av prisveksten i husholdningene.

Betydning: inflasjonsraten påvirker kjøpekraft, sparing og lånevilkår. Lave og stabile priser regnes som gunstige for økonomisk planlegging. Sentralbanker setter ofte et inflasjonsmål, for eksempel rundt 2 prosent, og bruker styringsrente og andre verktøy for å holde inflasjonen i nærheten av målet. Forventninger om framtidig inflasjon påvirker lønnsforhandlinger og prisfastsettelse.

Begrensninger: KPI påvirkes av kvalitetsjusteringer, substitution mellom produkter, nye varer, geografisk dekning, tidsforsinkelser og basiseffekter. Det er viktig å skille mellom kortsiktige svingninger og langsiktige trender når inflasjonsrate vurderes.