Inflasjonskomponentene

Inflasjonskomponentene refererer til de underliggende drivkreftene bak prisstigning i en økonomi. Ofte skiller man mellom etterspørselsdrevet inflasjon, kostnadsdrevet inflasjon og innebygd inflasjon som følger av forventninger.

Etterspørselsdrevet inflasjon oppstår når etterspørselen etter varer og tjenester overstiger tilbudet, ofte som følge av lav arbeidsledighet, høy husholdnings- og bedriftssparing, eller ekspansiv pengepolitikk. Bedrifter øker prisene i takt med økende kapasitet og lønnsnivåer.

Kostnadsdrevet inflasjon skjer når produksjonskostnadene stiger, for eksempel lønnsøkninger, høyere priser på råvarer og energi, eller negative valutakurser som gjør importerte varer dyrere. Slike kostnader kan i stor grad overføres til forbrukeren gjennom høyere priser.

Eksterne sjokk som oljeprisendringer eller forsyningsproblemer kan midlertidig heve inflasjonen og bidrar ofte til kortsiktige svingninger i prisnivået.

Innebygd inflasjon (forventninger/innebygd) oppstår når inflasjonen blir en del av lønns- og prisforhandlinger. Hvis arbeidstakere forventer prisstigning, vil de kreve høyere lønn, og bedrifter justerer prisene for å sikre marginer, noe som skaper en pris- og lønns spiral.

Rente- og pengepolitikk, sammen med finanspolitikk, påvirker hvor sterkt hver komponent virker. Sentralbanker forsøker ofte å dempe vedvarende inflasjon ved å heve renter og redusere etterspørselen. Underliggende inflasjon måles ofte ved kjerneninflasjon, som ekskluderer volatile mat- og energipriser, for å få et bilde av den langsiktige prisutviklingen.