Infeksjonstilstander

Infeksjonstilstander betegner sykdomstilstander som oppstår når mikroorganismer invaderer og formerer seg i kroppen og gir kliniske symptomer. Det er viktig å skille infeksjon fra kolonisering, der mikroorganismer er til stede uten å forårsake sykdom, og fra kontaminering av prøver.

Infeksjoner kan være forårsaket av ulike typer mikroorganismer: bakterier, virus, sopper og parasitter. De kan være lokalisert til ett vev eller organ (for eksempel hudinfeksjon, urinveisinfeksjon, lungebetennelse) eller være systemiske og spre seg (for eksempel sepsis). De kan være akutte eller kroniske, og kan være latent eller aktiv når symptomer opptrer.

Kliniske kjennetegn varierer etter infeksjonstype og plassering, men vanligvis inkluderer feber, rødhet, hevelse, smerte og utflod ved lokal infeksjon, samt generelle symptomer som malaise eller tretthet ved mer utbredte infeksjoner.

Diagnostikk bygger på klinisk vurdering kombinert med laboratorieprøver og bildediagnostikk. Blodprøver kan vise infeksjon (for eksempel forhøyet CRP eller hvite blodceller), og prøver fra berørte områder kan dyrkes eller analyseres ved PCR. Avbildende undersøkelser brukes ved mistanke om dypere eller systemiske infeksjoner.

Behandling tilpasses den enkelte infeksjonstype og kan omfatte antimikrobielle legemidler som antibiotika, antiviralia, antifungalier eller antiparasitika, ofte kombinert med støttebehandling. Overforbruk av bredspektrede antibiotika bør unngås for å begrense resistens.

Forebygging inkluderer vaksinasjon, god hygiene, infeksjonskontroll i helsetjenesten og rask diagnose og isolasjon ved smittsomme sykdommer. Prognosen varierer, men tidlig behandling forbedrer utkommet. Eksempler på infeksjonstilstander er øreinfeksjon, cellulitt, pneumoni, urinveisinfeksjon, gastroenteritt og sepsis.