Idéomotorisk

Idéomotorisk er en psykologisk fenomenologi der kroppslige responser eller bevægelser oppstår som en implicit følge av psykologiske prosesser eller tanker. Begrepet stammer fra det greske «idéa» (idé) og «motorisk» (bevegelse) og refererer til ubevisste og automatiske motoriske reaksjoner som kan skje som en del av en persons mentale aktivitet eller overbevisning.

Fenomenet ble først utforsket av den danske psykologen Gustav Fechner på 1800-tallet, som observerte at enkeltpersoner kan påvirke kroppsstyrte responser uten bevisst kontroll, ofte som et resultat av sugestive anticipasjoner eller tro. Idéomotorisk respons brukes i ulike sammenhenger, blant annet i hypnose, suggestiv terapi og psykologisk testing, der det antas at kroppslige bevegelser kan gi innsikt i ubevisste følelser, holdninger eller mentale tilstander.

I praksis kan idéomotorisk respons manifestere seg som subtile bevegelser, som å bevege fingrer, rykninger, eller andre små kroppslige responser, ofte uten at den utøvende er klar over det. Disse responsene kan bli brukt som en form for indikasjon eller kommunikasjon, særlig i terapeutiske eller undersøkelserelaterte settinger. Det er viktig å merke seg at idéomotorikk er et område med variasjon i tro og vitenskapeligheten bak mekanismene, hvor noen forskere stiller spørsmål ved om slike responser er utelukkende ubevisste eller om de kan påvirkes bevisst.

Selv om idéomotorisk har vært kontroversielt, brukes det fortsatt som en del av ulike terapeutiske metoder og forskningsmetoder innen psykologi og parapsykologi.