Identifikatorer

Identifikatorer er merkelapper eller koder som tildeles objekter for å gi entydig identifikasjon innenfor et bestemt domene. De gjør det mulig å referere til en enhet uten å beskrive dens egenskaper, og de støtter organisering, kobling av data og effektive søk.

Identifikatorer kan være globale, for eksempel URL-er, DOI eller ISBN, eller lokale, slik som primærnøkler i en database. Noen identifikatorer er ment å være permanente og persistent over tid, mens andre kan endres eller få en avgrenset levetid. Det finnes også forskjeller mellom identifikatorer som er meningsbærende (semantiske) og de som er opaque (uten innebygd betydning), der sistnevnte ofte krever registrering og dokumentasjon for å tolkes riktig.

Det finnes flere typer identifikatorer. Naturlige identifikatorer følger av enhetens faktiske egenskaper, for eksempel et personnummer i enkelte land. Syntetiske eller genererte identifikatorer, som UUID/GUID, blir konstruert spesielt for å sikre entydighet uavhengig av egenskaper ved enheten. Andre kjente klassifiseringer inkluderer globale identifikatorer (som DOI for vitenskapelige artikler) og organisatoriske identifikatorer (som interne kunde- eller prosjektkoder).

Livssyklus og forvaltning spiller en viktig rolle. Tildeling skjer ofte gjennom registre eller myndighets- og organisasjonsmessige prosesser, med prosedyrer for oppdatering, migrasjon og avvikling. Interoperabilitet krever standardisering av format, normalisering og ofte mapping mellom ulike sett av identifikatorer for å koble data på tvers av systemer.

Personvern og sikkerhet er vesentlige hensyn når identifikatorer knyttes til individer eller sensitive data. God praksis inkluderer minsteinnsamling, pseudonymisering og tydelig ansvarsdeling for forvaltning og tilgang.