Hørselsvurdering

Hørselsvurdering er en systematisk utredning av en persons hørselsevne og evne til å oppfatte lyd, ofte utført av audiologer eller øre-nese-hals-spesialister etter henvisning fra fastlege eller arbeidsgiver. Formålet er å oppdage og kartlegge hørselstap, fastslå type og alvorlighetsgrad, og å veilede tiltak som behandling, høreapparater eller andre hjelpemidler, samt tilrettelegging i skole eller arbeid. Hørselsvurdering kan inngå i rutinemessig undersøkelse hos nyfødte og barn, eller hos voksne som har eller mistenkes å få hørselsskade, og er sentral i diagnostikk og rehabilitering.

Hoveddelene i en hørselstest omfatter ofte ren hørselstest (audiometri) for å fastslå terskler ved ulike frekvenser, typisk 250–8000 Hz, i luftledning og i noen tilfeller benledning for å skille sensorineural fra konduktiv hørselstap. Taleaudiometri kan inkludere taleoppfatningstest (SRT) eller ordgjenkjenning. Tympanometri kartlegger mellomørets funksjon og trykk, mens otoakustiske emisjoner (OAE) og, ved behov, nevrofysiologiske tester (for eksempel ABR) brukes spesielt hos nyfødte og spedbarn.

Resultatene tolkes etter grad av hørselstap: mild, moderat, moderat-svær, alvorlig og dyp hørselstap. Basert på funnene anbefales tiltak som høreapparater, cochlear implants eller annen rehabilitering, samt oppfølging og tilrettelegging i hverdagen, arbeidslivet og skolemiljøet.