Håndleddsmuskelstyrke

Håndleddsmuskelstyrke refererer til den maksimale kraften som kan utøves av musklene som kontrollerer bevegelser i håndleddet. De viktigste muskelgruppene er fleksorene i underarmen (flexor carpi radialis, flexor carpi ulnaris, palmaris longus) som trekker håndleddet mot håndflaten, og ekstensorene (extensor carpi radialis longus og brevis, extensor carpi ulnaris) som løfter håndleddet oppover. Disse muskelgruppene gir gribeevne og stabilitet i underarmen og håndleddet, og arbeider ofte sammen med fingerstyrken.

Vurdering av håndleddsmuskelstyrke skjer vanligvis ved hjelp av dynamometer for grep eller spesialiserte dynamometre som måler fleksor- og ekstensorstyrke. Isometriske tester eller manuell muskelsvikt-testing kan brukes i kliniske sammenhenger. Ulike tester kan måle kraft i fleksjon, ekstensjon og sideledd (radial- og ulnar deviasjon), samt pronasjon og supinasjon ved behov.

Trening for å forbedre håndleddsmustyrke innebærer progresiv belastning. Øvelser som håndleddskurl (flexion) og omvendt håndleddskurl (extension) med manualer, siderørelser mot radial og ulnar deviasjon, og øvelser som fokuserer på pronasjon og supinasjon, er vanlige. For de som opplever tendinopatier kan eccentriske øvelser være spesielt nyttige. En typisk treningsplan inkluderer 2–3 økter per uke, med gradvis økning i last og repetisjoner.

Skader relatert til lav håndleddsmuskelstyrke inkluderer overbelastning og senetendinopatier i fleksor- og extensor-senene. Personer som idrettsutøvere eller har stillesittende arbeid kan ha nytte av forebyggende styrketrening og riktig ergonomi.