Hurtigtester

Hurtigtester er diagnostiske verktøy som gir resultater raskt, ofte på stedet. De fleste bruker en lateral flow-immunoassay og gir svar innen få minutter uten avansert utstyr. De anvendes i helsesektor, skoler, bedrifter og hjemme for rask screening av infeksjoner og andre tilstander.

Typer og anvendelser inkluderer tester for infeksjoner (som SARS-CoV-2 antigentest, influensa, malaria og HIV), graviditetstester og andre point-of-care tester. Antigentester detekterer proteiner, mens NAAT-baserte hurtigtester oppdager arvestoff. Noen tester er for hjemmebruk, andre for helsepersonell.

Fordeler inkluderer rask respons og enkel bruk; bred tilgjengelighet. Begrensninger omfatter varierende sensitivitet og spesifisitet, avhengighet av riktig prøvetaking og lagring. Ved usikre eller kritiske tilfeller kan bekreftende tester være nødvendig.

Regulatorisk godkjenning varierer mellom land. Autoriteter som FDA og EMA vurderer ytelse og gir godkjenning; CE-merke brukes i EU. Leverandører oppgir lagringskrav og utløpsdato, og helsevesenet følger kontrollrutiner for å sikre konsistens.

Historisk har hurtigtester spilt en viktig rolle i utbruddsovervåkning og i områder med begrenset laboratoriekapasitet. De er nyttige som screeningverktøy og for tidlig intervensjon, men erstatter ikke nødvendige laboratorietester. Bruk bør være del av en helhetlig diagnostisk strategi sammen med klinisk vurdering og bekreftelse ved behov.