Hovedregelverk

Hovedregelverk er et overordnet sett av regler og prinsipper som danner rammeverket for et bestemt policyområde eller praksis. Ordet kommer fra hoved- som betyr det mest sentrale, og regelverk, et system av regler. Hovedregelverket fastsetter generelle mål, prinsipper og krav som gjelder bredt innenfor området og gir grunnlaget for mer detaljerte regler og underlag.

Strukturen varierer mellom områder, men omfatter ofte formål og virkeområde, definisjoner, grunnleggende ansvarsforhold, generelle regler, rettigheter og plikter, samt mekanismer for håndhevelse og sanksjoner. Implementering skjer vanligvis gjennom lover, forskrifter eller administrative vedtak. For at regler skal være operative, utvikles ofte underregler, veiledninger og tekniske standarder som konkretiserer hvordan kravene skal oppfylles i praksis. Underregelverk må være i samsvar med hovedregelverket.

Håndhevelse og tolkning av hovedregelverket ligger hos relevante forvaltningsorganer og tilsynsmyndigheter, og i siste instans hos domstolene. Endringer skjer i regelverket gjennom lovgivning eller forskriftsendringer, ofte ledsaget av veiledning for implementering. Bruken av hovedregelverk gir forutsigbarhet, rettssikkerhet og ensartet praksis, men kan være bred og kreve tolkning i konkrete situasjoner. Vanlige områder i Norge der begrepet brukes inkluderer personvern og databeskyttelse, arbeidsmiljø, offentlig anskaffelse og finansregulering.