Hovedbeboelsessted

Hovedbeboelsessted er et begrep som refererer til den plass en person vanligvis bor mest permanent, og som ofte omtales som personens hovedbolig eller primærbosted. Begrepet brukes i norsk offentlig forvaltning og juridiske sammenhenger for å angi hvor en person har sin sentrale tilknytning og hvilket bosted vedkommende har registrert som sitt permanente opphold.

Fastsettelse av hovedbeboelsessted skjer ikke gjennom en enkel avklaring, men gjennom en helhetlig vurdering av forhold som hvor personen tilbringer mest tid om natten, hvor familien bor og hvilke daglige rutiner som gjelder, hvor man er registrert i Folkeregisteret, hvor barnet går på skole, og hvor man har jobb og sosiale bånd. Praktisk kan dermed hovedbeboelsessted være stedet som fungerer som personens primære livssenter.

Betydning og anvendelse varierer noe mellom sektorer, men det brukes ofte til å avgjøre hvilket kommunalt tjenesteområde og offentlige systemer som har ansvaret for personen, blant annet med hensyn til skole, helse og skatt, samt valgregistrering og andre administrative forhold. Hovedbeboelsessted kan derfor påvirke hvilket bosted man oppgir i offentlige registre og hvilke offentlige rettigheter og plikter som er tilknyttet.

Når man flytter permanent, er det vanlig å oppdatere Folkeregisteret og relevante registre for å reflektere endringen i hovedbeboelsessted. Endringen kan ta noe tid å få konsekvenser i ulike systemer, og den avhenger av gjeldende regler i sektorene som berøres.