Hormonspesifisitet

Hormonspesifisitet er et begrep som beskriver hvordan hormoner virker primært på bestemte celler som har kompatible reseptorer. Effektområdet til et hormon avhenger av om målcellen uttrykker riktig reseptor og av reseptorens egenskaper, slik at signalet kan videreføres og gi riktig respons. På denne måten trenger ikke hormonet å påvirke alle celler i kroppen, men bare de som bærer målreseptorene.

Spesifisiteten avhenger av flere faktorer. Reseptorfordeling i vev og cellenes reseptorisoforer bestemmer hvilke veier som kan aktiveres. Reseptorens affinitet for hormonet og dens evne til å utløse passende signaler påvirker også responsen. Peptidhormoner og andre hydrophile hormoner som binder til celleoverflate reseptorer ofte bruker sekundære budbringere, mens fettløselige hormoner kan diffundere inn i cellen og påvirke intracellulære reseptorer som regulerer genetisk uttrykk. Noen hormoner kan ha kryssreaktivitet hvis de deler reseptor eller lignende reseptorfamilier, noe som kan redusere spesifisiteten.

Celle- og vevspesifisitet er ofte sammenvevd med tidsmessige faktorer. Hormons omsetning, reseptordrekkefølge og tilbakemeldingsmekanismer kan føre til kort- eller langtidsrespons, inkludert oppregulering eller nedregulering av reseptorer. Klinisk relevans inkluderer forståelse av hormonresistens og målrettet legemiddelutvikling der høy reseptorspesifisitet reduserer bivirkninger og øker effekt.