Spesifisiteten

Spesifisiteten, ofte kalt spesifisitet, er en egenskap ved tester, metoder og prosesser som beskriver evnen til å rette seg mot et bestemt mål og å unngå reaksjon eller binding med ikke-mål. Begrepet brukes i ulike fagfelt, blant annet medisin, biokjemi, immunologi og data- eller informasjonsvitenskap, og kan også beskrive hvor presis en beskrivelse eller klassifisering er.

Innen medisinsk diagnostikk refererer spesifisiteten til andelen sanne negative blant de som ikke har sykdommen. Den matematiske formen er spesifisitet = TN/(TN+FP), der TN er sanne negative og FP er falske positive. En høy spesifisitet betyr at testen har få falske positiver og dermed ofte er trygg å bruke for å bekrefte en diagnose. Spesifisitet står i spesiell kontrast til sensitivitet, som måler andelen sanne positive blant de som har sykdommen.

Eksempler på spesifisitet opptrer ved antigen- eller antistoff-tester hvor bindingen er spesifikk for et bestemt molekyl, og ved enzymatiske reaksjoner som bare katalyseres av et bestemt enzym på et spesifikt substrat. I immunologi beskriver spesifisitet også hvor målrettet et antistoff er mot et bestemt antigen.

Betydningen av spesifisitet ligger i tolkningen av testresultater og i utformingen av diagnostiske strategier. Den må vurderes sammen med sensitivitet, prevalens og testens formål, særlig når testen brukes i screening versus bekreftelse.