Hormonerstatning

Hormonerstatning, eller hormonell substitusjonsterapi, er medisinsk behandling der manglende eller uregulerte hormonnivåer erstattes med eksogene hormoner. Behandlingen har som mål å gjenopprette normale fysiologiske prosesser, lindre symptomer ved hormonmangel og redusere risikoen for komplikasjoner knyttet til manglende hormonproduksjon.

Indikasjoner varierer mellom kjønn og hormon, og inkluderer blant annet kvinner med overgangsplager som vasomotoriske symptomer eller uroket endokrinisering, kvinner med ureter– eller endometriumbeskyttelse ved uterus, menn med hypogonadisme, og personer med thyroidmangel som krever langvarig erstatning. Hjertet og metabolisme kan også påvirkes av hormonmangel, og i enkelte tilfeller brukes erstatning ved adrenalsvikt eller vekstorganhormonmangel. Hormonutfylling kan være en del av behandling ved ungdomsoppvåkning eller viss endokrine lidelser.

Typer og administrasjonsformer varierer. Vanlige eksempler er østrogen og gestagen (eller kombinert østrogen-progestin) ved kvinner, testosteron ved menn med lavt produksjon, samt tiroidhormoner (levotyroksin) ved hypotyreose. Veksthormon og glukokortikoider brukes også i andre spesifikke tilstander. Administrasjonsmåter omfatter peroral, transdermale plaster eller gel, vaginal og injeksjon/implantater. Behandlingen tilpasses individuelt, og dosejusteringer skjer ofte i samarbeid mellom pasient og helsepersonell.

Risiko og vurdering av bivirkninger er sentralt. Nye eller forverrede symptomer, trombose, bryst eller prostatabetingelser, samt kardiovaskulære effekter må vurderes. Overvåking innebærer regelmessige blodprøver (f.eks. TSH, fritt T4, testosteronnivåer, vitamin- eller lipidstatus), klinisk vurdering og evaluering av symptomer og livskvalitet. Behandlingen avsluttes eller justeres ved uønskede hendelser eller hvis nytte ikke står i forhold til risiko.