Hjerteslagene

Hjerteslagene refererer til hjertets rytmiske sammentrekninger som pumper blod rundt i kroppen. Hvert slag består av en sammentrekning av hjertemuskelen (systole) etterfulgt av en hvileperiode (diastole). I praksis hører man ofte lydene «lub-dub» når hjerteklappene lukker seg og blod beveger seg gjennom hjertet og ut i blodårene.

Den elektriske aktiviteten som regulerer hjerteslagene starter i sinusknuten i høyre atrium og sprer seg gjennom atriene til AV-knuten, videre til ventriklene. Dette ledningssystemet sikrer at hjertet trekker seg sammen i riktig rekkefølge og med passende styrke.

Normal hvilepuls hos voksne ligger vanligvis mellom 60 og 100 slag per minutt. Faktorer som trening, alder, temperatur, medisiner og stress påvirker hjertets frekvens. Idrettsutøvere kan ha lavere hvilefrekvens.

Uregelmessige eller avvikende rytmer omtales som arytmier og kan være midlertidige eller vedvarende. Typer inkluderer takykardi (for rask hjerterytme), bradykardi (for lav hjerterytme), og atrieflimmer, som øker risikoen for slag. Mer sjeldne forhold inkluderer ventrikulær takykardi og blokkeringer i ledningsbanene.

Overvåkning av hjerteslagene gjøres ved å måle puls manuelt, lytte med stetoskop, og ved hjelp av elektrokardiografi (EKG) og lengre overvåkning som Holter-monitorering. Behandling av betydelige arytmier eller hjerteproblemer avhenger av årsaken og kan omfatte livsstilsendringer, medikamenter eller mer avanserte inngrep.