Hjemmemonitorering

Hjemmemonitorering er praksis der en persons helse- eller livskvalitetsindikatorer måles og overvåkes i hjemmet ved hjelp av elektroniske enheter og digitale verktøy, i stedet for i kliniske omgivelser. Hovedformålet er å muliggjøre fjernvurdering av helsepersonell og å oppdage tegn til forverring tidlig. Systemet kan omfatte måling av vitale tegn som blodtrykk, blodsukker og vekt, registrering av symptomer, medikamentetterlevelse og miljøfaktorer. Den brukes i ulike sammenhenger, blant annet ved kroniske sykdommer som hypertensjon, diabetes og lungesykdommer, etter kirurgi eller sykehusopphold, samt i hjemmebasert omsorg for eldre.

Teknologiene som muliggjør hjemmemonitorering inkluderer hjemmebaserte måleenheter (for eksempel blodtrykksmåler, glukosemåler og vekt), bærbare enheter, mobilapper og telehelsetjenester. Dataene kan sendes til helsepersonell for sanntids- eller regelmessig vurdering, og varslingsgrenser kan utløse tiltak.

Fordeler inkluderer redusert behov for sykehusinnleggelse og oppfølging, tidlig varsling av helsetilstander, økt pasientinvolvering og potensielle kostnadsbesparelser. Risikoer og utfordringer omfatter personvern og datasikkerhet, behov for interoperabilitet og standardisering, digital ulikhet og tilgang til teknologi, samt risiko for informasjonsbelastning og manglende klinisk protokollstøtte.

Implementering krever ofte samsvar med personvernlovgivning og helseforskrifter, godkjenning av utstyr og sikre dataoverføringskanaler, samt integrasjon med elektroniske pasientjournaler og kliniske arbeidsprosesser. Evidensgrunnlaget utvikler seg, og praksisen varierer mellom land og helsevesenets rammer.