Hjelpemuskulatur

Hjelpemuskulatur er en betegnelse i anatomi og fysioterapi for muskler som ikke primært driver en bevegelse, men assisterer, stabiliserer eller støtter bevegelsen som helhet. Begrepet brukes for å beskrive muskler som fungerer som synergister eller fixatorer i forhold til primærmuskulaturen (agonister).

Hjelpemuskulaturens hovedoppgave er å forbedre bevegelseseffektivitet, opprettholde korrekt leddakse og beskytte mot skader ved å kontrollere retning, kraft og hastighet i bevegelsen. Dette inkluderer scapulær stabilisering, kjernestabilisering og hofte-/ryggstabilisering. I tillegg brukes hjelpemuskulatur ofte i ulike fases av utvikling og rehabilitering der riktig kroppskontroll er avgjørende.

Vanlige eksempler på hjelpemuskulatur er serratus anterior, trapezius (spesielt midtre og nedre del), rhomboideus, transversus abdominis, multifidus og bekkenbunnsmuskulaturen. Andre grupper som gluteus medius og iliopsoas bidrar til hofte- og korsryggstabilitet. Ved respirasjon brukes også hjelpemuskulatur som sternocleidomastoideus, scalene og pectoralis minor ved tung eller rask pust.

I klinisk praksis vektlegges balanse og trening av hjelpemuskulaturen sammen med primærmuskulaturen for å forbedre funksjon og forebygge skader. Rehab- og treningsprogrammer inkluderer målrettet styrketrening, stabilitetsøvelser og progresjon under veiledning av helsepersonell for å sikre riktig teknikk og belastning.