Helbredseffekt

Helbredseffekt refererer til den samlede effekten en bestemt eksponering, intervensjon eller tilstand har på en persons helse. Begrepet brukes i medisinsk og folkehelsefag og omfatter endringer i helseutfall som følger av faktorer som behandling, livsstilsendringer, miljøforhold eller sosiale forhold. Effekten kan være direkte, for eksempel den biokjemiske virkningen av et legemiddel, eller indirekte, for eksempel hvordan en offentlig helsepolicy påvirker adferd og dermed helse.

Vurdering av helbredseffekt skjer ofte ved å estimere effektstørrelser som relativ risiko, absolutt risiko, risikoreduksjon eller antall personer som må behandles for å oppnå nytte. Bevis kommer vanligvis fra randomiserte kontrollerte studier, kohort- eller kasus-kontrollstudier, samt systematiske oversikter og metaanalyser. Observasjonsstudier gir verdifull innsikt, men kan være utsatt for confounding og bias.

Størrelsen og retningen på helbredseffekten påvirkes av dose eller intensitet, varighet, overholdelse, baseline risiko og egenskaper ved populasjonen. Effekter kan være positive, negative eller nøytrale, og kan være mer uttalte i bestemte subgrupper.

Eksempler: Vaccinasjon har en tydelig helbredseffekt ved å redusere sykdomsforekomst. Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer kardiovaskulær helse. Forbedret luftkvalitet reduserer respiratorisk og kardiovaskulær morbiditet. Medisinske bivirkninger eller utilstrekkelig behandling kan også medføre negative helbredseffekter.

I praksis brukes helbredseffekt til å veie fordeler og kostnader av tiltak i politikk og regulering, og helsekrav på produkter må ofte underbygges av vitenskapelig dokumentasjon for å unngå villedende påstander.