Hardhetsmålinger

Hardhetsmålinger er tester som bestemmer et materiales motstand mot plastisk deformasjon ved inntrykking av en standardformet indenter under kontrollert last. Resultatene uttrykkes som en hardhetsverdi, som ofte avhenger av forholdet mellom last og størrelsen på inntrykket. Det finnes flere metoder, tilpasset forskjellige materialklasser og bruksområder.

De vanligste metodene er Brinell, Rockwell, Vickers og Knoop. Brinell bruker en stor ball av stål eller karbid som presses inn i materialet under høy last, og HB beregnes fra last og inntrykkets diameter. Rockwell-tester bruker enten en diamantkonisk eller en stålball indenter under ulike laster, og resultatet leses direkte som en hardhetsverdi på ulike skalaer (for eksempel HRC, HRB). Vickers og Knoop bruker diamantpyramider med spesifikke vinkler; HV og HK angir hardheten basert på inntrykkets diagonalmål. For elastomerer og polymerer brukes ofte Shore-durometer, med Shore A og Shore D som typer måling.

Prosedyre og prinsipper innebærer overflateforberedelse av prøven (ren, glatt og avrenset flate), valg av last og dwelltid, og antall målinger som tas for å få et representativt resultat. Resultatene avhenger av overflatekvalitet, temperatur, sliping og mikrostruktur, og kan variere mellom metoder og materialer.

Standardisering: Utførelse følger internasjonale standarder fra blant annet ASTM og ISO som regulerer Brinell-, Rockwell-, Vickers- og Knoop-tester for å sikre konsistens og sammenlignbarhet mellom laboratorier og produkter. Hardhetsmålinger brukes bredt i kvalitetskontroll, materialeutvelging og forskning.