Halftonetrykk

Halftonetrykk, eller halftone printing, er en trykketeknikk som skaper inntrykk av kontinuerlige gråtoner eller farger ved å bruke et mønster av små prikker som varierer i størrelse eller tetthet. Prikkene danner bildeområder som øyet oppfatter som nyanser, selv om hvert enkelt trykk bare består av en enkelt farge eller nyanse. Teknikken brukes ofte i svart-hvitt reproduksjon og i fargeutskrifter slik at fotografier og detaljer kan gjengis innenfor begrensningene i trykkeprosesser.

Historisk sett utviklet halftone-teknikken seg på slutten av 1800-tallet for å gjøre fotografiske bilder trykkbare i aviser og magasiner. Frede­ric Ives og andre bidro til å gjøre metoden praktisk og kommersielt levedyktig. I løpet av 1900-tallet ble halftone standard i trykkerier verden over, og i fargeutskrifter brukes samtidig små halftoneskjerm for hver fargekanal.

I praksis brukes en halftoneskjerm for å dele bildet inn i et regelmessig mønster av prikker. For fargegjengivelse separeres et bilde i CMYK, og hver kanaldannelse har sin egen halftone med individuell vinkel for å minimere moiré. I den digitale tidsalderen genereres halftones ved hjelp av rasterisering, dithering og feilutveksling, noe som gjør at også skrivere og digitale trykkerier kan produsere halftone-bilder direkte.

Kvalitet påvirkes av oppløsning, papir og trykkprosess. Fordeler inkluderer lavere fargekostnader og fleksibilitet i reproduksjon; begrensninger omfatter moiré, dot gain og avhengighet av trykkpresisjon.