Grensesnittstruktur

Grensesnittstruktur refererer til hvordan brukergrensesnittet er organisert og hvordan elementene som brukeren interagerer med er plassert og koblet sammen. Den beskriver forholdet mellom skjermbilder eller sider, navigasjonskomponenter, kontrollobjekter og innhold, samt hvordan tilstander og data flyter mellom ulike deler av systemet. Grensesnittstruktur er en del av brukergrensesnittdesign og står i tett forhold til informasjonsarkitektur.

Den inkluderer navigasjonsmodellen (for eksempel lineær, hierarkisk, matrise eller hub-and-spoke), side- og skjermhierarki, menystruktur og hvordan brukeren finner og følger oppgaver gjennom systemet. Den omfatter også tilstandshåndtering, kontekst og tilbakemelding, samt hvordan konsekvent plassering av kontroller og enhetlig layout bidrar til forståelighet og forutsigbarhet.

Viktige prinsipper er konsistens, tydelighet, tilgjengelighet og god lesbarhet. En god grensesnittstruktur minimerer kognitiv belastning ved å gruppere relaterte elementer, bruke tydelige etiketter og gi rask og eksplisitt tilbakemelding ved brukerhandlinger. Den støtter også feilhåndtering og gir klare veiledninger for å få brukeren tilbake til riktig flyt ved feil.

Utviklingen skjer ofte i tråd med brukerstudier, oppgaveanalyse og informasjonsarkitektur. Arbeidet fortsetter gjennom skisser, wireframes og prototyper, etter hvert som man tester flyten mellom objekter og skjermbilder. Kvaliteten vurderes med brukertesting, heuristisk evaluering og samsvar med relevante standarder, for eksempel tilgjengelighet i WCAG.

Det er viktig å skille grensesnittstruktur fra teknisk grensesnitt som API-er. Mens grensesnittstrukturen retter seg mot mennesket som bruker systemet, fokuserer API- eller tjenestegrensesnittet på kontrakter mellom programvarekomponenter og datautveksling.