Gassutslag

Gassutslag er en betegnelse for frigjøring av gass fra et medium eller en kilde, ofte under trykk. Utblåsningen kan være plutselig og voldsom eller gradvis og kontinuerlig. Begrepet brukes i flere fagområder, blant annet gruveindustri og geovitenskap. I gruvene beskriver gassutslag ofte plutselig frigjøring av metan og andre gasser fra kullsenger når forholdene endres, mens i geologi og vulkanologi refererer det til utgassing av gasser fra magma, bergarter eller undergrunnsvann.

Årsaker og mekanismer i gruvedrift innebærer vanligvis høyt innhold av gass i kull eller stein, høyt gasstrykk, og endringer som skjer under utvinningsprosesser, som ventilasjonsomrøring, vanninnstrømming eller temperaturendringer. Når trykket avdekkes raskt eller gassfrieste soner oppstaer, kan gassen frigjøres i store mengder og i noen tilfeller ta med seg løse partikler av berg i et eksplosivt eller nesten eksplosivt utfall. Typiske gasser inkluderer metan (CH4), karbondioksid (CO2) og svoveldioksid eller hydrogensulfid (H2S) i enkelte miljøer.

I geovitenskapelige sammenhenger kan gassutslag skje som langsom kontinuerlig utgassing fra vulkanske systemer, hydrotermiske områder eller gassfylte reservoarer. Slike utslipp kan påvirke luftkvalitet, atmosfærisk kjemi og lokale miljøforhold, og i noen tilfeller bidra til eksplosjons- eller asfyksifare i lukkede rom.

Forebygging og håndtering fokuserer på overvåking av gassnivåer og trykk, god ventilasjon, tidlig gassdrenering, og kontrollert håndtering av områder med høyt gassinnhold for å redusere risiko for plutselige utbrudd og helseskadelige eksponeringer. Videre brukes risikovurderinger og beredskapsplaner i både gruve- og geologiske settinger.