Gadoliniumbevattende

Gadoliniumbevattende refererer til forbindelser som inneholder gadolinium (Gd), et sjeldent jordartsmetall i lanthanidgruppen. Gadolinium forekommer normalt i +3-oksidasjonstilstand og finnes ikke fritt i naturen. Det finnes i mineraler som monazitt og bastnasitt. På grunn av sin sterke paramagnetiske effekt brukes gadoliniumbærende forbindelser i en rekke teknologiske og medisinske anvendelser.

Den mest kjente bruken er som kontrastmiddel ved magnetisk resonansavbildning (MRI). Gadoliniumbaserte kontrastmidler (GBCA) består av gadoliniumionen chelert til ligander, noe som reduserer toksisiteten og gjør intravenøs administrasjon mulig. De korter ned T1-relaksasjonstiden i vev og gir tydeligere bilder. GBCA deles vanligvis inn i makrocykliske og lineære ligander; makrocykliske anses som mer stabile og dermed lavere risiko. Bruken av GBCA vurderes individuelt ut fra nyrefunksjon og andre faktorer. Det har vært forskning på langsiktige effekter, og retningslinjene for dosering og oppfølging varierer mellom land.

Utover medisinsk bruk finnes gadoliniumbærende forbindelser i materialvitenskap og strålingsdeteksjon. De brukes i scintillatorer og fosforetter, i gadoliniumdopede materialer og i neutronfangstmaterialer for kjernekraftindustrien. I elektronikk og optikk brukes gadoliniumbasert materiale i enkelte lys- og displaykomponenter.

Sikkerhet og miljø: Gadolinium i fritt ionisert form er giftig, og derfor er gadoliniumbaserte forbindelser vanligvis chelaterte for å redusere risiko. Avfall og avhending er regulert, og utslipp av GBCA til vannsystemer har gjort seg gjeldende i miljøforvaltning og behandlingsanlegg. Noen studier viser at små mengder gadolinium kan deponeres i menneskelig vev etter gjentatt bruk, spesielt i hjernen, men de kliniske konsekvensene er fortsatt under forskning. Samlet sett er gadoliniumbærende forbindelser viktige i medisin og industri, men sikker håndtering, riktig dosering og miljøovervåking er nødvendig.