GNSSposisjonering

GNSSposisjonering er prosessen med å bestemme posisjon, høyde og tidspunkt ved hjelp av signaler fra globale navigasjonssystemer (GNSS). En GNSS-mottaker mottar signaler fra flere satellitter som bærer tidskoder og ephemeride data, og måler hvor lang tid det tar for signalet å nå mottakeren. Fra disse tidsdifferansene utledes avstander (pseudorange), og et sett med navigasjonslikninger løser brukerens 3D-koordinater og mottakerens klokkeavvik. Minst fire satellitter er vanligvis nødvendig for å få en fullstendig løsning.

Feil og korrigeringer er sentrale i GNSSposisjonering. Viktige kilder inkluderer satellittens og mottakerens klokker, satellittens bane og data, samt atmosfæriske forsinkelsesfenomener i ionosfæren og troposfæren. Ionerosfæren kan reduseres ved bruk av dual-frekvensmålinger eller ionosfære-frie kombinasjoner. Forbedringer oppnås også gjennom modellbaserte korreksjoner og presise ephemeride-data.

Forbedring av presisjon skjer gjennom ulike metoder. Differensiell GNSS (DGPS) og Real-Time Kinematic (RTK) gir betydelig bedre nøyaktighet ved bruk av nærliggende referansestasjoner. Precise Point Positioning (PPP) bruker svært presise satellittkorreksjoner og kan oppnå centimeter-nivå etter lengre konvergenstid, også uten lokale referanseenheter.

GNSS-konstellasjoner omfatter blant andre GPS, GLONASS, Galileo og BeiDou, samt regionale systemer. Anvendelsesområder spenner fra navigasjon og kartlegging til landmåling, landbruk og autonome kjøretøy. Begrensninger inkluderer signalblokker i urbane områder, atmosfæreffekter og risiko for jamming eller spoofing.