Førstepassasje

Førstepassasje, også kalt første-passasje-metabolisme, refererer til den metabolske nedbrytningen av et legemiddel etter oral administrasjon og før legemidlet når systemisk sirkulasjon. Denne prosessen påvirker hvor mye av en dose som forblir aktiv i kroppen.

Prosessen foregår hovedsakelig i leveren og i tarmveggen (enterocytter). Enzymatiske systemer som CYP450-enzymene i leveren og andre enzymer i tarmveggens celler konjugerer og bryter ned legemidlet. Resultatet er lavere biotilgjengelighet, definert som andelen av dosen som når blodomløpet i aktiv form. Førstepassasje kan gjøre det nødvendig å justere doser eller velge alternative administrasjonsmåter.

Denne effekten har betydning for hvordan legemidler formuleres og administreres. Legemidler som har sterk førstegangsmetabolisme har ofte lav oral bioavailability og kan være ineffektive når de tas via munnen. Eksempler på legemidler med betydelig første-passasjeeffekt inkluderer nitroglycerin (som brukes sublingualt for å unngå første-passasje), samt morfin og propranolol som har redusert oral biotilgjengelighet på grunn av metabolisme i leveren.

For å omgå eller utnytte første-passasje kan helsepersonell velge alternative administrasjonsveier (injekjson, transdermalt, sublingual eller rektalt) eller bruke prodrugs som blir aktivert etter absorpsjon. Individuelle faktorer som genetiske forskjeller i CYP-enzymer, leversykdom, alder, kost og legemiddelinteraksjoner kan også påvirke omfanget av første-passasje. Dette er viktig i doseringsplanlegging og legemiddelvalg.