Fristforhold

Fristforhold er et juridisk begrep som brukes særlig i norsk og nordisk administrativ og privatrett. Det beskriver forholdet mellom tidsfrister og rettigheter og plikter som følger av en beslutning, en avtale eller en lovbestemmelse. Fristforholdet omhandler hvordan tidsfrister beregnes, når de begynner å løpe, hvor lenge de varer, og hvilke regler som gjelder hvis fristen påvirkes eller oversittes.

Startpunktet for frister fastsettes ofte i lov eller vedtak, for eksempel når beslutningen blir kjent eller når melding om saken blir mottatt. Frister kan være oppgitt som kalenderdager eller virkedager, og praksis varierer om helger og helligdager regnes med. Frister kan også avbrytes eller utsettes ved visse forhold, for eksempel behov for opplysninger eller sykdom hos part.

Mangler en frist kan føre til at retten til å klage eller gjøre krav blir tapt, og i kontraktsforhold kan rettigheter eller krav gå tapt eller bli ansett som uriktig. Utsettelser kan innvilges av myndigheter eller avtaler ved saklig grunnlag, slik at fristen forlenges.

Eksempler på fristforhold er klagefrister i forvaltningssaker, frister for innlevering av selvangivelse eller dokumenter, og tidsfrister i kontrakter som bestemmer betaling eller oppfyllelse. Konsekvenser ved forsinkelse varierer etter regelsett og avtale.

Fristforhold henger tett sammen med begreper som frist, foreldelse og beregning av tid i rettslige prosesser, samt regler i forvaltningsloven og spesiallover. Kunnskap om fristforhold bidrar til riktig tidsmessig handling og rettssikkerhet.