Frekventistiske

Frekventistiske refererer til frekventistisk statistikk og probability theory, en tilnærming hvor sannsynlighet tolkes som en langtidig relative forekomst i gjentatte prøver. I denne tradisjonen er sannsynlighet knyttet til utfall av repeterbare hendelser, og påstanden om hvor sannsynlig noe er, bygger på frekvensen av hendelsen i et teoretisk uendelig antall gjentakelser. Dette står i kontrast til subjektive eller bayesianske tolkninger som knytter sannsynlighet til grad av tro eller oppgave av kunnskap.

Historisk sett oppsto frekventisme tidlig på 1900-tallet med bidrag fra forskere som Ronald Fisher, Jerzy Neyman og Egon Pearson. Fisher fokuserte på signifikansprinsipper og p-verdier som et verktøy for å vurdere data, mens Neyman og Pearson utviklet en formell beslutningsteoretisk ramme for hypotesetesting med kontroll av feiltyper og avvisningsområder. Frekventistiske metoder ble snart dominerende i mange naturvitenskapelige felt og i praktisk dataanalyse.

Kjerneprinsipper i frekventistisk statistikk inkluderer tolkningen av sannsynlighet som langtidssammenhengende frekvenser, bruk av prøvestatistikk og samplingfordelinger, og inferens basert på gjentatte prøver. Viktige verktøy omfatter nullhypotesetesting, signifikansnivået alpha, p-verdier, konfidensintervaller med dekningsandel, samt maksimum likelihood-estimering og likelihood-ratio tester.

Kritikk av frekventisme peker på misforståelser knyttet til p-verdier og nullhypotesetesting, behovet for å inkludere priorinformasjon i vurderinger, og utfordringer knyttet til feilslåtte konklusjoner ved opphør av prøver. Alternativer inkluderer bayesianske tilnærminger og likelihood-prinsipper, selv om mange praktiske analyser fortsatt bruker frekventistiske metoder, ofte i kombinasjon med resamplingsteknikker og andre verktøy.