tradisjonen

Tradisjonen refererer til det sett av vaner, praksiser, forestillinger og kunnskap som et samfunn eller en gruppe oppfatter som verdifullt og som overføres fra en generasjon til den neste. Tradisjonen er dermed ikke bare fortid; den består i kontinuerlig gjenbruk og forhandling mellom generasjoner, og den kan tilpasse seg nye omstendigheter. En tradisjon kan være et ritual, en feiring, et språk, et håndverk eller et sett normer og verdier som binder medlemmer sammen.

Tradisjonen forvaltes gjennom repetisjon og fortelling: familiearv, skoleundervisning, religiøse ritualer, nasjonale høytider, lokale festivaler, håndverkstradisjoner og muntlig overlevering. Den gir rammer for mening, identitet og forventninger i hverdagen, samtidig som den kan bidra til sosial kohesjon. Tradisjonen står i møte med modernisering og globalisering; den kan bleknes dersom den mister relevans, eller styrkes hvis den blir anerkjent som viktig for fellesskapet. Ofte opptrer tradisjonen i møter med ulike interesser og oppfatninger om hva som bør videreføres.

Forskning ser tradisjonen som et dynamisk og forhandlet fenomen, ikke noe statisk. Ny betydning kan tilføyes når praksiser blandes, eller når symboler blir brukt i politiske eller kulturelle formål. Ordet tradisjon har opprinnelse i latin traditio og kom til norsk via europeisk språkbruk.