Fotopolymerer

Fotopolymerer er polymerer som herdes ved eksponering for lys, vanligvis UV-lys eller synlig lys, som initierer polymerisasjon av flytende eller halvfast monomerblandinger. En fotoinitiator absorberer lyset og genererer radikaler eller andre aktiveringsformer som starter kryssbinding mellom molekyler, slik at materialet overgår fra væske til fast polymer. Materialene er ofte basert på acrylater eller methacrylater og kan også inneholde epoxy- eller urethaneresiner.

Prosessen muliggjør høy oppløsning og rask herdingsreaksjon, noe som gjør fotopolymerer sentrale i additiv produksjon. De brukes i stereolitografi (SLA), digital lysbehandling (DLP) og to-foton polymerisering (TPP) for å produsere detaljerte deler og prototyper. Før eksponering er materialet flytende og formbart; etter lysutsettelse blir det fast gjennom kryssbinding. Mange fotopolymerer krever etterherding, ofte under UV- eller varmebehandling, for å oppnå full mekanisk styrke og redusere utlekking av monomerer.

Anvendelser spenner fra prototyping og produksjon av funksjonelle deler til dentalresiner, biokompatible materialer og mikrofabrikkerte komponenter. Fordelene inkluderer høy oppløsning, glatt overflate og evne til å lage komplekse geometrier; begrensningene inkluderer ofte sprøhet, begrenset termisk stabilitet og behov for etterherding samt risiko for toksiske monomerer ved utilstrekkelig herdning.

Håndtering av fotopolymerer krever riktig ventilasjon og personlig verneutstyr, samt forsvarlig avfallshåndtering i henhold til lokale regler. Produksjonsmiljøet bør minimere forhåndsheising og eksponering for uønsket lys for å sikre stabil lagring.