Fosfatreabsorpsjonen

Fosfatreabsorpsjonen er prosessen der fosfor fra kosten tas opp i tynntarmen og blir tilgjengelig for kroppens behov. Den primære absorpsjonen finner sted i slimhinnens epitel i tynntarmen, særlig i duodenum og jejunum, med mindre bidrag fra ileum og colon.

Inntaksabsorpsjon skjer gjennom to hovedveier: transcellulær aktiv transport og paracellulær passiv transport. Den best beskrevne mekanismen i tarmen er Na+-avhengig fosfattransport via NaPi-IIb, en cotransportør i luminale membran av enterocytter (SLC34A2). Denne transporten reguleres av 1,25-dihydroksyvitamin D3 (calcitriol), som øker uttrykket av NaPi-IIb og dermed absorpsjonen. Paracellulær absorpsjon skjer mellom cellene gjennom tight junctions og øker ved høy luminal fosfatkonsentrasjon, noe som innebærer at absorpsjonsgraden varierer med kostholdsstatus.

Regulering og homeostase: Calculitriol er den sentrale regulator for tarmabsorpsjonen, mens hormonene PTH og FGF23 primært påvirker fosfatbalansen gjennom nyrene. PTH reduserer nyrereabsorpsjon av fosfat og øker utskillelse, mens FGF23 demper produksjonen av calcitriol, noe som indirekte reduserer tarmabsorpsjon.

Klinisk betydning: Forstyrrelser i fosfatbalansen, som ved nyresykdom, kan påvirke absorpsjonsgrensen og bidra til hyperfosfatemi eller hypofosfatemi. Kostholdets sammensetning og vitamin D-status er derfor viktige faktorer i regulering av fosfatnivåene i kroppen.