Forurensningsfjernelse

Forurensningsfjernelse er prosesser som fjerner eller begrenser miljøforurensning i jord, grunnvann, sedimenter og vassdrag. Hovedmålet er å redusere risiko for menneskers helse og økosystemer og å gjøre områder trygge for bruk eller naturverdier. Tiltakene kan omfatte fjerning av forurensningen eller tiltak som hindrer at den sprer seg videre.

Den kan være nødvendig ved industriområder, tidligere gruve- og oljeplasser, havner og ved ulykker som oljeutslipp. Reguleringer og tilsyn ivaretas av relevante myndigheter. I Norge er Forurensningsloven sentral, med Miljødirektoratet og lokale fylkesmenn som tilsynsorganer. Krav til tiltak avhenger av forurensningstype, områdebruk og risiko.

Vanlige metoder deles ofte inn i ex-situ og in-situ. Ex-situ tiltak innebærer fjerning av forurenset jord eller vann for behandling utenfor området, for eksempel jordutskifting, jordvasking, termisk desorpsjon og stabilisering. In-situ tiltak foregår i stedet på stedet og inkluderer bioremediering, bioaugmentering, phytoremediation, kjemisk oksidasjon eller reduksjon, samt in-situ termisk behandling. For grunnvann brukes ofte pump-and-treat eller barrierer som permeable reaktive barrierer.

Et remediationsprosjekt følger vanligvis en prosess: kartlegging av forurensning og risikovurdering, valg av løsning, gjennomføring, verifikasjon og overvåking over tid. Kostnader og tidsramme varierer betydelig. I enkelte tilfeller er fullstendig fjerning av forurensning upraktisk eller uøkonomisk, og man velger avgrensing eller overvåket naturlig avvikling som alternativ.