Fortellingsstil

Fortellingsstil, eller fortellersstil, betegner den måten en fortelling blir fortalt på. Den omfatter fortellerens stemme og rolle, synsvinkel og fokalpersepsjon, tempo, og forholdet mellom showing og telling. Fortellingsstilen kan være tydelig subjektiv og nær, eller mer nøktern og allviten, og den kan endres gjennom verket eller være konsekvent gjennom hele fortellingen.

Viktige dimensjoner i fortellingsstilen inkluderer: fortellerperspektiv (førsteperson eller tredjeperson, og synsvinkel som følger en eller flere karakterer), pålitelighet eller upålitelighet hos fortelleren, og kontroll over hva leseren får vite. Andre sentrale trekk er tidsbruk og fortellingsfunksjon – kronologisk framstilling, bruk av tilbakeblikk eller frampek, og in medias res. I tillegg spiller forholdet mellom scenisk framstilling (showing) og oppsummering eller forklaring (telling) en viktig rolle, sammen med språklige virkemidler som dialog, indre monolog og beskrivende passasjer. Fortellingsstilen påvirker også tone og avstand mellom leser og hendelser.

Fortellingsstil er et sentralt analyseverktøy i skjønnlitteratur og brukes for å forstå hvordan tekstens form påvirker innhold, betydning og leserens opplevelse. Den former oppfatningen av karakterer, hendelser og tema, og den fungerer ofte i tett samspill med sjanger, målgruppe og fortellertekniske tradisjoner.