Formuleringskoncentration

Formuleringskoncentration er betegnelsen på mengden av et aktivt stoff og/eller andre bestanddeler i en ferdig formulering per enhetvolum eller enhetvekt. Den beskriver hvor mye av ingrediensen som er til stede i en gitt formulering, og brukes i produkter som løsninger, suspensjoner, emulsjoner, kremer, geler samt inhalasjons- og orale legemidler. Vanlige enheter inkluderer mg/mL, g/L, % w/v, % w/w og molaritet (M).

Formuleringskoncentrasjon er viktig fordi den påvirker effekten, frigivelsesprofil og sikkerhet. Den bestemmer biotilgjengelighet, hvor raskt og hvor mye av innholdet som frigjøres i kroppen eller på huden, samt løselighet og stabilitet under lagring. Feil konsentrasjon kan føre til redusert effekt, irritasjon eller toksisitet.

I praksis brukes ulike typer formuleringer, og konsentrasjonen kan variere betydelig mellom produkter. Eksempler inkluderer oral sirup med en bestemt mg per mL, topikale kremer med prosentvis konsentrasjon av en aktiv ingrediens, eller inhalasjonsløsninger hvor dose per pust bestemmes av konsentrasjonen.

Bestemmelse og kontroll av konsentrasjonen skjer ved analytiske metoder som HPLC, UV-spektroskopi og titrering. Kalibreringskurver, kontrolltester og batchspesifikasjoner sikrer ensartethet mellom produksjonspartier og over tid. I regulative sammenhenger er konsentrasjon en sentral del av produktspesifikasjoner og farmakopékrav, og dokumentasjon av riktig formulering er nødvendig for godkjennelse og kvalitetssikring. Formuleringskoncentration ligger derfor i kjernen av utvikling, produksjon og sikker bruk av mange produkter.