Folkehelsearbeid

Folkehelsearbeid er et systematisk arbeid rettet mot befolkningen for å fremme helse, forebygge sykdom og redusere helseulikheter. Det innebærer helsefremmende tiltak og forebyggende innsats som gjelder hele eller store deler av befolkningen, og som ofte krever samarbeid på tvers av sektorer som helse, utdanning, bolig, transport og næringsliv. Hovedideen er at helse påvirkes av eksterne forhold utenfor enkeltdels beslutninger, og at samfunnsforhold og livsstil kan endres gjennom policy, miljøtiltak og tiltak i lokalsamfunnet.

Metoder og tilnærming i folkehelsearbeid inkluderer overvåking og analyse av helsetilstanden, risikovurdering, planlegging og implementering av tiltak, samt evaluering av effekt og kostnader. Arbeidet er ofte basert på epidemiologisk kunnskap og data om helse, livsstil, miljø og sosiale forhold. Folkehelsearbeid søker å være evidensbasert, rettighets- og likeverdsorientert, og tilpasset lokalt eller regionalt behov.

Sentrale aktører i Norge er kommunene, som har ansvar for å tilrettelegge og gjennomføre folkehelsearbeid lokalt, i tråd med folkehelseloven. På nasjonalt nivå bidrar Folkehelseinstituttet med kunnskap, overvåking og veiledning, mens myndighetsorganer utformer retningslinjer og rammeverk. Verdier som likeverd, bærekraft og tverrsektorielt samarbeid er fundamentale prinsipper.

Eksempler på innsatsområder inkluderer vaksinasjon, tobakk- og alkoholbegrensning, ernæring, fysisk aktivitet, miljø- og trafikksikkerhet, søvn og mental helse, samt tiltak rettet mot bosted, arbeidsmiljø og skolemiljø. Målet er et sunnere samfunn med mindre helserisiko og mindre sosiale helseforskjeller.

---