helseulikheter

Helseulikheter er forskjeller i helsetilstand og helserelaterte utfall mellom grupper i befolkningen. Forskjellene er ofte systematiske og knyttet til sosiale forhold som inntekt, utdanning, yrke og bosted, og vises i livsløp, sykdomsforekomst, dødelighet og bruk av helsetjenester. Begrepet skiller ofte mellom generelle ulikheter og urettferdige helseforskjeller som politikk og tiltak kan rette opp.

Årsaker og determinanter: Helseulikheter har røtter i sosiale forhold. Inntektsforskjeller, utdanningsnivå, arbeidsforhold og boforhold påvirker tilgang til ressurser, helseinformasjon og helsetjenester. Diskriminering, språkbarrierer og migrasjonsbakgrunn kan også bidra. Livsstil og genetiske faktorer spiller en rolle, men ofte i samspill med de sosiale forholdene.

Måling og indikatorer: Vanlige mål er forventet levealder, helsetilstand, dødelighet knyttet til forebyggbare årsaker og bruk av helsetjenester. Forebyggbare dødsfall, barnehelse og geografiske forskjeller er sentrale indikatorer. Data hentes fra befolkningsregister, helseundersøkelser og andre befolkningsstudier.

Tilnærminger og tiltak: Reduksjon av helseulikheter krever helhetlige tiltak som universell tilgang til helsetjenester og samtidig målrettede tiltak som retter seg mot underliggende sosiale forhold som utdanning, bolig og inntekt. Anbefalte innsatsområder inkluderer tidlig innsats i barndom, kultursensitiv helsetjeneste, styrket helsetilbud i distriktene og kontinuerlig datainnsamling for å overvåke framgang og effekt av tiltak.