Fjellvegger

Fjellvegger er vertikale eller bratte bergflater som enten er naturlige eller menneskeskapte. Begrepet brukes om klipper og fjelloverflater som står som tydelige vegger i landskapet, og om oppbygde vegger som er konstruert for å stabilisere skråninger i infrastruktur eller byggverk.

Naturlige fjellvegger dannes gjennom geologiske prosesser som fjelloppheving og platebevegelser, samt erosjon, frostforvitring og påvirkning fra isbreer. De kan være utsatt for steinsprang og skred, avhengig av bergartsammensetning, eksponering og forhold som vanninntrengning og jordtrykk.

Kunstige eller anlagte fjellvegger brukes for å stabilisere skråninger langs veier, jernbaner og byggverk i fjellområder. Planleggingen omfatter geoteknisk vurdering, drenasje og dreneringsløsninger, og installasjon av forsterkning som fjellbolter, stålnetting eller netting, og sprøytebetong (shotcrete). Målet er å redusere risiko for svikt, kontrollere massenedfall og hindre erosjon.

Sikkerhet og vedlikehold: Fjellvegger innebærer risiko for steinsprang og jordskred. Regelmessig inspeksjon, overvåking og vedlikehold av drenering, avstengningssoner og støtteforanstaltninger er sentralt for å opprettholde stabilitet og sikkerhet.

Bruksområder: Geologi, landskapsarkitektur og infrastrukturprosjekter. Risiko, geoteknisk design og overvåking er viktige faktorer.