Fiskefartøy

Fiskefartøy er skip som er konstruert eller tilpasset for å fange fisk og andre organismer i havet. De varierer fra små kystfartøy til store industrielle fartøyer som også kan prosessere fangsten om bord. Hovedfartøystyper etter hovedfangstutstyr inkluderer trålere (tråling), garnfartøy (garn), langfartøy (langline) og snurrevadfartøy (snurrevad/purse seine). Mange fartøy bruker flere typer gear avhengig av forhold og regelverk. I tillegg finnes spesialiserte fartøy som forskningsfartøy og fartøy utstyrt for lagring og foredling av fangst.

Fiskefartøy er registrert i flaggstaten og underlagt nasjonale fiskerilover og internasjonale avtaler. Dette inkluderer lisenser, kvoter, sesonger og regler for bærekraftig fisking. Regionalt forvaltes fisket ofte gjennom regionale fiskeorganisasjoner og internasjonale standarder satt av blant andre FAO og ILO. For sporbarhet og kontroll brukes ofte elektroniske overvåkingssystemer som VMS og AIS, samt krav om landings- og prosesseringsdokumentasjon. Sikkerhet er også viktig, med krav til livbåter, redningsvester, brannslukningsutstyr og mannskapssertifisering.

Fiskefartøy spiller en viktig rolle i økonomien og i bosettinger langs kysten. Teknisk utvikling har ført til mer effektive og drivstoffsparende fartøy, forbedret selektivitet i redskapene og bedre fangstregistrering. Miljø- og forvaltningsmål fokuserer på å redusere bifangst og fiskeriets miljøpåvirkning samtidig som fiskebestander bevares og fangstnivåene opprettholdes.