Filtreringsnivåene

Filtreringsnivåene er en ramme for å definere hvor streng filtrering som brukes på innhold, kommunikasjon og data i et system. Hovedideen er å tilpasse filtreringen til kontekst og risiko, slik at brukere får tilgang til nødvendige ressurser samtidig som potensielle trusler reduseres og krav til sikkerhet og personvern overholdes.

Filtreringen organiseres i nivåer, der hvert nivå beskriver hvilke typer innhold eller aktiviteter som er tillatt, blokkert eller må godkjennes. Institusjoner kan velge et passende sett med nivåer og justere dem etter behov. Nivåene spenner ofte fra ingen filtrering til streng filtrering og kan innebære både automatiske regler og menneskelig vurdering.

En vanlig inndeling kan beskrives som nivåer fra 0 til 4: Nivå 0 innebærer ingen eller minimal filtrering; nivå 1 gir lett filtrering og blokkerer åpenbart skadelig eller uautoristert innhold; nivå 2 innebærer moderat filtrering som dekker sensitive kategorier og kan kreve unntakspørsmål; nivå 3 omfatter sterk filtrering med omfattende blokkering av upassende innhold; og nivå 4 kjennetegnes av svært streng filtrering hvor bare forhåndsgodkjent innhold tillates. Nivåene kan kombineres med unntaksprosesser og overvåkning for å sikre rettferdighet og klarhet i beslutningene.

Implementering baserer seg på policyer, kategoriseringssystemer og ofte maskinlæring kombinert med menneskelig vurdering. Systemet bør støttes av logging, revisjon og regelmessig evaluering av kategorier og tilgangsregler for å sikre relevans og rettferdighet.

Filtreringsnivåene brukes i skoler og arbeidsplasser, i familie- og nettverkssikkerhet, samt i dataforvaltning og samsvar. Se også: innholdsmoderering, webfiltrering, datatapforebygging, personvern og samsvar.