nettverkssikkerhet

Nettverkssikkerhet refererer til beskyttelse av datanettverk mot uautorisert tilgang, misbruk, feil og forstyrrelser, og sikter mot konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i informasjonsutvekslingen.

Viktige områder inkluderer tekniske tiltak som brannmurer, segmentering av nettverk, virtuelle private nettverk (VPN) og kryptering av datatrafikk (TLS, IPsec). Autentisering og tilgangskontroll, ofte med flerfaktorautentisering, samt prinsippet om minste privilegium, er sentrale. Overvåkning og inntrengingsdeteksjon (IDS/IPS) bidrar til å oppdage og respondere på trusler, mens sikker konfigurasjon og system- og programvareoppdateringer (patching) reduserer sårbarheter. Sikker utvikling og endringsstyring er også viktige for å begrense risiko i programvare og tjenester.

Organisatoriske prosesser står sentralt i nettverkssikkerheten. Dette omfatter risikovurderinger, sikkerhetspolicyer, opplæring av brukere og ansatte, hendelsesrespons, logganalyse og overvåkningssystemer som SIEM. Sårbarhetshåndtering og regelmessig testing, som penetrasjonstesting, bidrar til å avdekke svakheter før de utnyttes.

Miljøer i drift inkluderer ofte skybaserte og hybride løsninger, som krever ekstra tiltak som identitetsstyring, tilpasset tilgangskontroll og prinsippet om zero trust. IoT-enheter og andre tilkoblede enheter gir også egne utfordringer.

Trusler og sårbarheter omfatter malware, phishing, man-in-the-middle-angrep, DDoS og ransomware, samt risiko for feilkonfigurasjoner og zero-day-sårbarheter. Tilnærmingen krever derfor kontinuerlig forbedring og tilpasning av sikkerhetsstrategier.

Standarder og regelverk påvirker praksis og kontrolltiltak. Vanlige referanser inkluderer ISO/IEC 27001, NIST CSF og CIS Controls, samt overholdelse av GDPR og NIS2 i relevante sektorer. Nettverkssikkerhet krever kontinuerlig tilsyn, testing og forbedringer for å møte nye trusler.