Feilplanlegging

Feilplanlegging er en systematisk tilnærming til å identifisere og forberede seg på potensielle feil eller svikt i et system, en prosess eller et prosjekt, med sikte på å redusere risiko og sikre kontinuitet. Begrepet knyttes ofte til felt som risiko- og beredskapsstyring, kvalitetssikring og sikkerhet.

Formålet med feilplanlegging er å forutse hva som kan gå galt, vurdere konsekvenser og sannsynlighet, og utforme forebyggende tiltak samt beredskapsplaner. Den legges som regel inn i planleggingsfasen og oppdateres gjennom livsløpet til prosjektet eller systemet.

Prosessen omfatter typisk: kartlegging av mulige feilmoduser og sviktområder; vurdering av risiko (konsekvens og sannsynlighet); prioritering av tiltak; utarbeidelse av beredskaps- og gjenvinningsplaner; og regelmessig testing, øving og revisjon. Ansvarsfordeling og overvåking av indikatorer er sentrale elementer.

Verktøy og metoder som ofte brukes, inkluderer feilmodussanalyse (FMEA), feiltreanalyse (FTA) og hazard and operability-studier (HAZOP). I praksis kan feilplanlegging omfatte redundans, failover-løsninger, backup, opplæring, og øvelser som simulerer kritiske scenarioer.

Anvendelsesområder omfatter industriproduksjon, IT-sikkerhet, luftfart, helsevesen og bygg- og infrastrukturprosjekter. Kritiske refleksjoner peker på behovet for realistiske antakelser, tilstrekkelige ressurser og løpende oppdatering av planer, slik at feilplanlegging bidrar til robusthet og kontinuitet.