Fargemodellene

Fargemodellene er systemer som beskriver og reproduserer farger ved å dele fargen inn i komponenter som kan måles og overføres mellom ulike enheter og medier. De gir en matematisk ramme for å spesifisere farger og for å konvertere mellom forskjellige representasjoner som brukes i design, bildebehandling og trykk.

Additive fargemodeller, som RGB, er basert på lys. Ved lysbaserte enheter som skjermer blandes rødt, grønt og blått for å danne andre farger. RGB-som rom brukes ofte i digital grafikk, og standarder som sRGB og enkelte bredere rom beskriver forventede fargeutganger og kompatibilitet på tvers av enheter.

Subtraktive fargemodeller, som CMYK, brukes i trykk. Her skapes farger ved å absorbere lys gjennom cyan, magenta, gul og svart blekk. CMYK er ofte enheten som brukes i prepress og trykkerier, og konvertering mellom CMYK og andre rom krever nøyaktig fargehåndtering.

Det finnes også intuitive og verktøyorienterte modeller som HSV/HSB og HSL, hvor farger beskrives ved hue, metning og verdi/lyshet. Disse er nyttige for utvalgsarbeid og design, men de er ikke nødvendigvis perceptuelt uniforme eller presise når det gjelder reell opplevelse av farge.

Perseptuelle og fysisk baserte modeller som CIELAB og CIEXYZ, samt fargeopplevelsesmodeller som CAM02, brukes for å oppnå mer ensartet oppførsel mellom enheter og for å måle avvik i fargeoppfatning. ICC-profiler kobler disse modellene til devices og muliggjør konsistent fargehåndtering på tvers av plattformene.

Bruk og utfordringer: Fargemodellene brukes i grafisk design, bildebehandling, trykk og video. Konverteringer mellom modeller skjer via fargehåndteringsverktøy, og bruken av korrekt rom og profiler er avgjørende for konsistens. En viktig begrensing er at farger er delvis avhengige av enhetenes egenskaper og omgivelsene.