FNsanksjoner

FN-sanksjoner er sanksjoner vedtatt av De forente nasjoner (FN) gjennom Sikkerhetsrådets resolusjoner for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Når Sikkerhetsrådet vedtar en resolusjon, er tiltakene bindende for alle FN-medlemsland, og nasjonale myndigheter må gjennomføre dem i samsvar med egne lover og regler.

Sanksjonene kan være omfattende eller målrettede. Omfattende sanksjoner dekker ofte bred handel, finans og våpen, mens målrettede sanksjoner retter seg mot bestemte personer, organisasjoner eller sektorer for å begrense opptrapping uten å ramme befolkningen generelt. Typiske instrumenter inkluderer våpenembargoer, handel- og finansrestriksjoner, reiseforbud og frysing av eiendeler. I praksis administreres sanksjonene av Sikkerhetsrådets komiteer, som overvåker overholdelse og kontrollerer lister over sanksjonerte enkeltpersoner og enheter.

Det legges vekt på humanitære unntak for nødhjelp og nødvendige varer. Effektiviteten av FN-sanksjoner er omstridt: de kan bidra til å presse parter i konflikt, men kan også ha betydelige negative konsekvenser for sivile og skape muligheter for smugling eller omgåelse. Derfor skjer regelmessig revisjon og justering av regelverk og delisting-prosesser.

Lifting og revisjon skjer når forholdene endres, eller når partene etterlever kravene i resolusjonen. FN-sanksjoner er en del av et multilateralt rammeverk, og står i kontrast til enkle nasjonale sanksjoner som enkelte land iverksetter utenfor FN-systemet.