Erosjonkorrosjon

Erosjonkorrosjon er en skadeprosess der mekanisk erosjon forårsaket av væskestrøm med slitasjepartikler forsterker kjemisk korrosjon, slik at materialets tynnelse og svikt oppstår raskere enn ved de to prosessene hver for seg. Prosessen er spesielt relevant i flytende medier som inneholder faste partikler, små bobler eller høy hastighet, og i systemer der metallet er utsatt for korrosive stoffer.

Den mekaniske komponenten består av partikkelimpakt, strømningsslitasje og eventuelt kavitasjon, mens korrosjon opptrer i det kjemiske miljøet. En viktig del av erosjonkorrosjon er at den beskyttende oksidfilmen fjernes av mekanisk påvirkning, og dermed blir metallet mer mottakelig for videre korrosjon og lokalisert slitasje som pitting eller grovhet.

Vanlige driftsområder inkluderer olje- og gassrørledninger, kraftverk, pumpesystemer og systemer som håndterer saltvann og kjemiske prosesser, der partikler og høy væskestrøm er til stede. Materialer som ofte rammes inkluderer rustfrie stål (f.eks. 304/316), nickelbaserte legeringer, kobberlegeringer og titan. Valg av materiale og overflatebehandling spiller en viktig rolle i motstand mot erosjonkorrosjon.

Forebygging og evaluering innebærer design som reduserer partikkelinnhold og hastighet, filtrering, passende belegninger og beskyttelseslag, samt bruk av katodisk beskyttelse i rørledninger eller systemer utsatt for vannmiljøer. Tilnærmingen inkluderer også inhibitorer og kontroll av kjemisk miljø. Diagnose gjøres gjennom visuell inspeksjon, tykkelsesmåling, ultralyd og elektrokjemiske tester for å vurdere avsetning og slitasje.