Epileptiske

Epileptiske eller epilepsi-relaterte begreper brukes om tilstander og hendelser som følger av unormal elektrisk aktivitet i hjernen. Epilepsi er en nevrologisk lidelse preget av gjentatte anfall som ikke nødvendigvis har en bevisst utløsende årsak. Anfall kan variere i type og alvorlighetsgrad, og betegnelsen epiletisk eller epileptisk brukes ofte om selve tilstanden eller om individuelle anfall som er typiske for den.

Årsaker til epilepsi er mangfoldige. I mange tilfeller forblir årsaken ukjent, mens andre tilfeller følger av genetiske faktorer, hjerneskade ved fødsel, hodeskader, slag, svulster, infeksjoner i sentralnervesystemet eller medfødte strukturelle kjemiske forstyrrelser. Epileptiske anfall deles vanligvis inn i fokale (partielle) anfall som begynner i et spesifikt område av hjernen, og generelle anfall som involverer hele hjernen. Noen personer har anfall som ikke lett lar seg klassifisere som enten fokale eller generaliserte.

Diagnose stilles gjennom grundig medisinsk historikk, beskrivelse av anfallene, elektrohjernemåling (EEG) og bildediagnostikk som MRI. Blodprøver og vurderinger av understøttende faktorer kan også være relevante. Behandling må tilpasses individuelt og kan inkludere antiepileptiske legemidler (AEDs), livsstilsendringer og sikkerhetsråd. For mange oppnås god kontroll med medikamenter; for andre kan kirurgi, nevrostimulering eller andre terapiformer være aktuelle alternativer.

Prognosen varierer. Noen blir helt symptomfrie i perioder eller livslangt, mens andre må leve med behovet for kontinuerlig behandling og tilpassing av livet. Informasjon og støtte fra helsepersonell er viktig for å redusere risiko og forbedre livskvaliteten for personer med epileptiske lidelser.