Epilepsihantering

Epilepsihantering refererer til den medisinske og praktiske tilnærmingen til personer med epilepsi, med mål om å redusere eller forebygge anfall, samt å opprettholde livskvalitet og selvstendighet. Behandling tilpasses individuelt etter type anfall, alder og andre helseforhold, og kan omfatte medikamenter, livsstilsendringer og støtte.

Medikamentell behandling er vanligst. Antiepileptiske legemidler (AED) velges ut fra type anfall, alder og komorbide forhold. Mange oppnår langvarig anfallskontroll eller anfallsfrihet. Regelmessig oppfølging er viktig for dosejustering, overvåking av bivirkninger og legemiddelinteraksjoner. Noen har epilepsi som ikke responderer på to eller flere prøver med sikre og effektive AED-er; dette betegnes refraktær epilepsi og bør vurderes ved spesialistsenter for alternative behandlinger.

Alternativer når medikamentell behandling ikke gir tilstrekkelig kontroll inkluderer epilepsikirurgi ved fokale epilepsier, nevrostimulerende behandlinger (for eksempel vagusnervestimulator eller responsiv nevrostimulator) og i enkelte tilfeller ketogen diett, særlig hos barn. Mer komplekse tilfeller kan kreve kombinasjoner av behandlinger.

Livsstil og sikkerhet: Regelmessig søvn, regelmessige måltider, moderat alkoholinntak og unngåelse av kjente utløsningsfaktorer kan bidra til å redusere anfallsfrekvensen. Pasienter bør ha et anfallshandlingsplan og tilgang til akuttmedisinske medisiner (for eksempel benzodiazepiner som brukes av pårørende ved langvarige eller gjentatte anfall).

Graviditet og familieplanlegging krever planlegging og tett oppfølging for å minimere risiko for fosterskade og endringer i anfallsmønster, ofte med justering av AED-regimet. Folsyretilskudd anbefales.

Tverrfaglig tilnærming: Epilepsihantering involverer nevrologer, sykepleiere, psykologer, sosionomer og andre helsepersonell, samt pasient og familie som deltakere i behandlingsplanen. Regelmessig oppfølging og støttetjenester er sentralt for å oppnå best mulig livskvalitet.