Enhetstypene

Enhetstypene er typer som har nøyaktig én mulig verdi. De brukes i programmering når et uttrykk ikke skal bære data, men likevel må ha en type for å kunne inngå i samspill mellom funksjoner og uttrykk. I matematikk og teoretisk informatikk omtales enhetstypen ofte som den terminale gjenstanden i en kategori og som identitetselementet for produktoperasjonen.

Egenskaper og bruk av enhetstyper inkluderer at de ikke har noen bærere av data, og at de ofte brukes for å representere “ingen data” eller for å sekvensiere sideeffekter mens type-nivået holdes konsekvent. I praksis gir enhetstypen et riktig typegrunnlag for funksjoner som ikke returnerer verdier eller som trenger en placeholder-verdi. Når man ser på produktoperasjoner i type-teori, er det vanlig at A × 1 ≅ A, hvilket viser at enhetstypen fungerer som en identitet for produkt.

Eksempler i programmeringsspråk inkluderer Haskell, der enhetstypen kalles () og verdien er (). OCaml og F# har enhetstypen unit med verdien (). Rust har enhetstypen () med verdien (). Noen språk bruker betegnelser som Void eller Unit for tilsvarende begreper. Enhetstyper fremstår derfor som et grunnleggende instrument i type-systemer, som muliggjør presis beskrivelse av prosesser og effekter samtidig som dataegenskaper forblir tydelig og eksplisitte.