Enhetssystem

Et enhetssystem er en standardisert ramme for å uttrykke fysiske mengder ved hjelp av enheter. Det består av et sett med basisenheter som utgjør byggesteinene, avledede enheter som kombinerer basisenhetene, og et system av prefikser som angir størrelsesorden. Formålet er å sikre konsistens og sammenlignbarhet i målinger mellom vitenskap, industri og dagliglivet.

Innenfor det mest brukte enhetssystemet, International System of Units (SI), er baseenhetene meter, kilogram, sekund, ampere, kelvin, mol og kandela. Avledede enheter oppstår ved kombinasjon av basisenhetene, for eksempel newton (kg·m/s^2), joule (kg·m^2/s^2) og watt (kg·m^2/s^3). Prefikser som kilo-, milli-, mikro- og nano- brukes for å uttrykke størrelser over eller under basisenhetene.

Historisk oppsto enhetssystemer som metriske system og CGS-systemet; dagens internasjonale standard er SI, som ble etablert i 1960 og senere revidert. Siden 2019 er baseenhetene definert ved faste verdier av naturkonstanter, noe som gjør målinger enda mer presise og stabile. En rekke land og institusjoner følger SI som primært enhetssystem, særlig i vitenskap, industri og handel.

Det finnes andre enhetssystemer som CGS, MKS, det britisk- og amerikanske målesystemer, men SI er dominerende i dagens globale praksis. Et enhetssystem er derfor ikke bare regler for måling, men også en del av standardisering som muliggjør internasjonal handel, forskning og teknologisk utvikling.